“Linjért ble til som et pusterom etter at jeg mistet min storebror til selvmord. Først et fristed hvor sorg ikke fantes, men etterhvert et sted hvor den fikk plass.

Man blir aldri frisk fra sorgen, men man kan gjøre friske ting. Linjért ble min ting.

Overskuddet fra Linjért går til LEVE, som støtter etterlatte etter selvmord og arbeider for å forebygge nye tap.

Hvert lille verk hos Linjért bærer med seg et lite håp – om felleskap, åpenhet og liv mellom linjene.”